Frostrøyk - Erik Og Kriss

Dypfryst, pust rimer I hånden min

Februar natten fryser I måneskinn

Tråkker over lik for å komme inn

Opptint, faker varme som sommervind

De jeg tråkket over fryser fortsatt

Det e’kke sånn jeg er oppdratt

Slang en slant I pappbanken hans

Lukket øynene og prøvde å leke opptatt

Tragedien I 9-timen er allerede glemt I 10 tiden

Se ann tonen som I stemmebånd, lyden har glemt den sosiale istiden

Kjærlighet nok til ettermæle

Ikke en klem mens han ennå levde

Levende, selv sirener er småstøy

Når jeg kveles av frostrøyk

Natten er stjerneklar, månen holder deg våken

Så en fjern stjerne falt gjennom frostrøyk

Det føles som om Gud tester meg, prøver å knekke meg

Legger press på mine skuldre, stresser meg

Kun et skritt foran er en bedre meg

Stjerneskuddene på himmelen viser vei

Derfor løper jeg over sju blåner

Null søvn, holdes våken av fullmånen

Såret, men trenger ikke smile

En tåre renner nedover kinnet

Sender positiv, energi

Ut I kosmos, karma, harmoni

De depressive tankene som henger I

Er som dis på bakken og blir til enderim

Månen sloss med et gatelys

Er en ny morgen, nå har hatet fryst

Vi vinner alt, en vinternatt

Er som frostrøyk, over åpent hav