Slår Sprekker - Erik Og Kriss

Han var ungkar, en eiendomsmegler rett fra BI

Altfor opptatt av felger og fet bil med tv I

Leve livet I fartsfilen på vei mot toppen

Han vi’kke si det, men finanskrisen var tett på kroppen

Inkassobunken var høy, det samme gjeld og rente

Han var den som alltid løy om hva han egentlig tjente

Og mente VIP var virkelig viktig og ville ikke virke

Som han ikke visste hvilke merker han sku' drikke

Så litt flaks, han selger første leilighet på lenge

Tre hundre under takst, men provisjonen kunne han trenge

Vel hjemme åpnes brevene omsider

Det kan’ke stemme, er fra sjefen, masse piss om trange tider

Han drar rett ut på byen, han tømmer flaske etter flaske

Og fyren skjønner han må gjemme ansiktet bak en stram maske

Det siste glasset går ned, lister seg sakte av sted

I parken ender turen, og han legger seg ned I skje

Gi meg en flaske til, håper noen ser

Leaser staslig bil for en passasjer

Viser frem en stil som jeg ikke kler

Lyver om en mill, håper ingen vet

Lurer på hva de tenker om meg

Lurer på hva de sier om meg

Om meg — om meg — om meg — om meg (om meg)

Hva de sier om meg

De var så lykkelige, nyforelsket var de herlighet

Og sku' ta fatt på livet sammen nå, I felles leilighet

Delte drømmen som skjedde, og feiret litt I kveld

Vinket farvel til sparingen og tankene høy gjeld

Frem med dyre bobler for å feire en sprekk

I boligboblens diktatur, som plutselig var visket vekk

De hadde strukket seg langt, tre hundre mer enn maks

Unnskyldte det med at de var tre hundre under takst

De tok en omvei gjennom parken for å gå forbi

Å titte på fasaden til seksjonen de snart sku' bo I

Midt I parken må han tisse, så han blir borte

Det ha trodde var et pledd, var plutselig en hvit skjorte

Han så den sist på kontraktsmøte samme dagen

Møter meglerns livløse blikk, blir som betong I magen

Ambulansen forsvinner, de hører lyden av den

Han holder rundt henne, og myser på fasaden