Et Eventyr - Erik Og Kriss

Er ute å går

Gatelyset rår den kalde natten trenger på

Det blåser opp blir våt for regnet slår

Står å funderer på om vi består en ny vår

Tankene skaper sår

Hva gjenstår så av våre levekår i år

En tid så tåkelagt vi gjennomgår

Man øyner håper å trår på glasskår for å ståå (ååh ååh)

Kan i morgen allerede ha vært et eventyr

(kan i morgen ha vært et eventyr)

Kan i morgen allerede ha vært et eventyr

(kan i morgen ha vært et eventyr)

Har blitt fortalt

At hele rom ikke ble bygget på en natt

Tapt fra lærdom er om da det falt

Er alle reisverk like lette ødelagt

Er allting da

Like fragilt og faller like kjapt ifra

Og er vi laget under tyngdekraftens tak

En liten tue velter alt i hovedsak

Kan i morgen allerede ha vært et eventyr

(kan i morgen ha vært et eventryr)

Kan i morgen allerede ha vært et eventyr

(Kan i morgen ha vært et eventyr)

De sier at alt som går opp kommer nedover

Bestemt som at sola går vestover

Strener hjemover tenker mest over

Hvordan skor man seg best tenklig fremover

Vær stein må slipes og files

Seint opp og så lett muren rives

Et ord sies

Settning skrives

Manus i morgen avlives?

Ble bygget opp som rom over langt tid

Det vi bygget opp er blod for et helt liv

Levde livet uten sikkerhetsnett

Vi levde livet som en skikkelig fet fest

Tok sats sa ja til en forgyllet sjangs

Men hverdagen den tynger oss som fylleangst

Stien fremover er skjør som forglemma vei

Som kristoffer er nervøs for sin egen vei

Kan i morgen allerede ha vært et eventyr

(kan i morgen ha vært et eventyr)

Kan i morgen allerede ha vært et eventyr

(kan morgen ha vært et eventyr)

(kan morgen ha vært et eventyr)

(kan morgen ha vært et eventyr)