Forfengelige Måne - Vamp

Jeg kjenner deg, måne

Som står ved ditt speil

Bak den fjerneste blåne

Og filer ringfingernegl

Med ditt ansikt vendt bort

Fra de talløse menn

Som du hildret med morild

Du slukket igjen

Jeg kjenner deg, måne

Som står ved ditt speil

Selv din glans må du låne

Og brev med kjærlighetssegl

Har du åpnet og brutt

Men forløser hver natt

Bare kulde, og står der

Bestandig forlatt