Som om himmelen revna - Lars Vaular, Daniel Kvammen

Eg vetkje kem eg e lenger

Og eg vetkje kem e va

Og eg vetkje kem eg kjente

Eller ko me gjorde da

Og orda har forlatt me

Dagan glidd forbi

Og tankan e et fengsel

Som eg må leva i

For det var som om

Himmelen revna over me

At sole falt

Og at alt d der datt ned

Og det var som om himmelen revna over me

At sole den ble borte, at det visne ut av det

Og ser du samma himmelen

Stirra du deg blind

Og venter du på bruddet

Der lyser slipper inn

Du ropte kanskje stille

At ingen blei til de

At du hviska for deg sjøl

For å bli endel’ta meg

For det var som om

Himmelen revna over me

At sola falt

Og at alt d der dala ned

Og det var som om himmelen revna over me

At sole den ble borte, at det visna ut av det

Tårene henger til tørk

Trenger ikkje vare for evig

Vi står på altanen

Er våte på beina

Og det er ikkje nødvendig

På nettene blir vi dumme

Når hjertene veier tungt

Blir hodene til betong

Men reis deg opp, se deg om

Du var født til å fly

Spre vingene over byen

Fra skyene kommer det lean

Det regner prometazin

Solen i horisonten, en anabol steroid

Perlene er for svin

Verden blir født på ny

For det var som om

Himmelen revna over me

At sola falt

Og at alt d der dala ned

Og det var som om himmelen revna over me

At sole den ble borte, og det visna ut av det