Skvadron - Koldbrann

Drevet vekk av ukjent ørn

Vanhellig entré av korsets skjender

Jeg speider til en mørkere horisont

Jeg sår spiren til den Store Angst

Som tunge vingeslag i det fjerne

Dødsskvadroner av ren aggresjon

Hva hadde du i vente

Foruten supersonisk helvete (jeg skjenker deg)

Diafonisk larm manet frem

Som en suggererende kaoshymne

Med formål atter å vekke til

Det eldste og mest primitive av vrede

Krystallisert smerte

Hildret på den grimme slagmark

Synet av maskinell utryddelse

Som en forløsende ild i slike svarte hjerter

Som deres siste smertefulle åndedrag

Som disse torner river i deres øyne

Ei kan det lignes mot sekler til ende

I slik villelse og sorg (i jordlig eksil)

Den ukjente soldats grav

Og hans ettermæle vitrer hen

Luftbåren aske og den bitre sefyr

Henimot utbrente landskap

Ennå i smerte

Der deres frelser falt kraftløs til jorden

Slår jeg jernvinger om hans evigdømte minne