Vredesbyrd - Dimmu Borgir

Reis deg opp

La oss bestride

Den tanke fra vår lend

Og dyrk

På en forbannet jord

En smertens ætt

For så og tynge

De barmhjertiges skjød

Som har tiltro til

Den sjeleløses brød

For den tro du besitter

Er intet annet enn avsmak og hovmod

Og din nøden etter viten

Er en overflod av hån og skjend

Smerten i mitt hjerte er ikke tørste

Etter himmelsk legeme

Ei er det sviktende søken etter englemakt

Det er ilden og den brenner

Det er bare det at du

Skjemmer for den

Ta del i skyldens skygge

Behag din sjel med syndens under

For hvor er vel du

Når lampen slukkes

Men døden kommer ei

Med vårt bud

Gjenklang fra den prektiges arv

Vil innfri det endelige forderv

Bring dom over andre en ditt eget hode

Der du gjemmer din skam i lovsang

Så skal du få smake frukten

Av din egen bortgang

Som en flokk av helveds opphav

Og forvaltere av foraktens sønn

Parerer vi deres list med avskyens prakt

Med beviset på vår tunge byrde

Ligger deres sinn i åndenød

Skamfert tilbake uten makt