Vinterdoden -

Tiden er kommet som engang var fortalt

Der menneskets verden i sorg skal bli lagt

Tre kalde vintre legger sin bleke arm

Rundt Månnheims frostbetonte land

Et skall av skjebnens dystre tone

Setter sprekker i dødens frosne krone

Sulten venter verden derunder

Forbi porten og Hels ulvehunder

Frå en verden av evig fortapelse

Til en ånnen med bøddelens fortatelse

En hyklersk strid blant levninger

Fortapt i vinterdød

Graver åpne på snøen så blodrød

Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd

Spunnet blir nornenes skjebnesbånd

Lagt i frossen aske

Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet

Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet

Så trist alt er- det sørgelig fortalt

Farvel- en tom evighet, alt er forfalt

Tid er ei tid her mer

Liv er ei liv noensted

Et øye kan ei som et øye se

Forsvunnet er alt folk og fe

Hører ei en vissen tone mer

Sanser intet, føler intet

Vinterdøden flere hundre dager lange

Tok alt.

men vent.