Fabel - Bjørn Eidsvåg

Det var langt på dag — jeg våknet av min rus

Jeg sto opp og gikk ut i en folketom by

Med søndagskledte hus

Det var sol og stjerner og fuglesang

Det var vondte minner og klokkeklang

Det var tømmermenn, jeg var lei av alt

Det var dagen etter og alt var galt

Min verden lå i grus

Midt i gaten sprang en flokk med sang og spill

Det var bedehusfolket i byen som kom

Ja tro det den som vil

Jeg så kristne danse til felelåt

Og jeg hørte latter og gledesgråt

Jeg så frelste sjeler og mørkemenn

De kom bort og ba meg: bli med oss hjem

Du hører Herren til!

Jeg forlot min sorg, og glemte nattens kjør

Jeg ble med dem i dansen og fulgte dem frem

Til bedehusets dør

Vi gikk inn og danset til Herrens pris

Jeg tror sangen hørtes i paradis

Det ble sagt vi feiret en bryllupsfest

Jeg fikk brød og vin, jeg var hedersgjest

Og glad som aldri før!

Det ble kvekd og natt, vi ga hvernadre ly

Vi satt skulder ved skulder i ring rundt et lys

Og kjente dagen gry

Det var smerte omsorg og gledesrus

Det var håp og vanvidd og vingesus

Det var vakre sanger om himmelen

Og jeg følte meg som et barn igjen

Jeg var blitt født påny