Lengsel LXXVIII - Bethzaida

..og når mørket kaller går jeg atter inn

Jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn

Jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet

Jeg legger hodet på min pute, tårene faller, en etter en

Å leve hvert sekund av et liv

Å dø hvert sekund av en død

Omsluttet av mørket, min lengsel og mitt savn

Tidens hjerte slår langsomt mens blodet ennå er varmt

Mine sanser har forlatt meg, kun døden gjenstår å se

Et skritt i riktig retning på den lange spiralen ned

.og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted

Nå er det bare kulden å dele natten med

Og mørket finnes der ute, og vinden blåser kaldt

Mens tomheten vokser i mitt sinn forstår jeg at vi begge har forfalt

Nattens blod har dekket meg, søvnen vil bestå

Mørke skyer samles ingen kan meg nå

Sanden har har rent ut av livets timeglass

Timen har kommet, jeg vil ta din plass